Buenos Aires, Salta og La Paz

Igjen har det gått veldig lang tid siden sist jeg oppdaterte bloggen, og det er rett og slett på grunn av latskap. Jeg bruker en god stund på hvert innlegg, og trenger derfor litt motivasjon for å skrive et nytt et. Ettersom tiden går blir det mer å skrive og det kreves mer tid, som igjen krever mer motivasjon. Det er altså en nedadgående spiral. Jeg beklager at jeg ikke har klart å komme i gang tidligere, både til meg selv og alle lesere. Men nok om det.

Jeg fikk gjort et par turist-ting de siste dagene i Buenos Aires. Jeg var på en ny fotballkamp, og denne gangen var det de argentinske lagene Boca Juniors og Huracan som møttes til dyst. Vi måtte dra et par timer før kampenn begynte, for å være garantert å slippe inn uten å havne i bråk med hoooligans. Inne på stadion er visstnok sikkerheten vår garantert av mafiaen, mot betaling, og for å kunne slippe inn tidligere måtte politiet bestikkes (jeg dro fra herberget med en gruppe, og gruppelederen tar seg av disse detaljene). Det er altså noe annerledes å dra på fotballkamp i Buenos Aires enn andre steder i verden. Selve kampen var ganske underholdene, og selv om "mitt" lag, Boca Juniors, tapte 2-1, ble det spilt god fotball, og stemningen var på topp.

I Buenos Aires finnes en stor kirkegård med mange krypter og mausoleer som jeg også besøkte. Mange av dem er dekorert med skulpturer eller annen utsmykning, og det er utrolig hvor mye penger folk er villige til å bruke på stedet de skal ligge når de dør.

(Jeg er klar over at det andre bildet står sidelengs. Etter to forsøk på å rette det opp orker jeg ikke mer, og dere får heller rotere hodet.)

Jeg hadde mange flotte restaurantbesøk i byen, og det er ingen tvil om at argentinerne er blant verdens beste på kjøtt. Selv om jeg ikke kan påberope meg å være noen stor vinkjenner, vil jeg også si at det lages veldig god vin i Argentina. Det er en kulinarisk opplevelse å besøke landet for alle som er glade i godt kjøtt og vin. Bare husk på å bestille salat eller grønnsaker i tillegg til hovedretten hvis du vil ha det, for det er ingen selvfølge at det er med i måltidet.

Torsdag 13. mai hadde jeg fått nok av Buenos Aires og satte meg på en buss nordover, mot byen Salta (selv om det ikke skjedde så spontant som jeg kanskje gir uttrykk for her). Fredag morgen kom jeg fram til en by som var behagelig mye roligere enn landets hovedstad. Salta er hovedstaden i provinsen med det samme navnet, og ligger nord-vest i Argentina. Den ligger i nærheten av Andesfjellene, og under kolonitida var den et bindeledd for transport av gull og andre mineraler fra fjellene og til Buenos Aires.

Den første dagen brukte jeg på å se meg om i byen. Den har mye flott arkitektur fra tida da den ble stiftet, men dessverre er det mye av det som ikke vedlikeholdes. Uansett er det en sjarmerende by som er en god del større enn man først får inntrykk av.

Den andre dagen i Salta, lørdag 15. mai, startet tidlig om morgenen. Klokken 7.00 ble jeg plukket opp fra herberget for å dra på en stor tur rundt om i provinsen. Vi kjørte høyt opp i fjellene og besøkte blant annet en landsby 4000 moh, en saltslette og en toglinje som går igjennom Andesfjellene. Det var veldig spennende å oppleve alt dette, selv om det var ganske ubehagelig å gå nok så rett opp fra ca. 1000 moh. og til rundt 4000. Det var tungt for kroppen, så det meste av tida i bilen ble brukt på å sove. Været var bra til å begynne med, men utover dagen ble det overskyet med en del kraftige vindkast. Det var rimelig kjølig, men turen var absolutt verdt det. Jeg var ganske utkjørt da vi kom hjem sent om kvelden.

Søndag er, kanskje ikke så overraskende, en helligdag også i Argentina. Når det i tillegg regner og er ganske grått og trist, er det ikke så mye å gjøre. Jeg brukte dagen til å hvile ut etter lørdagens rundreise. Hadde jeg vært smart hadde jeg også skrevet et innlegg på bloggen, men det var jeg ikke.

Mandag var 17. mai og Norges nasjonaldag, og min feiring ble gjennomført på fire forskjellige flyplasser. Først ut var flyplassen i Salta, og derfra forlot jeg Argentina og ankom Santa Cruz, Bolivia. Der skulle jeg vente i et par timer før planen var at jeg skulle fly videre til La Paz. Det flyet var imidlertidig forsinket med et par timer, og derfor var flyselskapet så greie at de endret ruta mi til La Paz via Cochabamba, noe som altså ga meg en ekstra mellomlanding. Jeg ankom La Paz i rute uten noen hendelser under reisa. Dessverre hjalp dette lite når de hadde glemt å flytte på bagasjen min, og jeg måtte pent vente sammen med en del andre reisende fra Salta i to og en halv time på flyplassen før bagasjen endelig kom fram (med flyet jeg ble flyttet vekk fra). Det ble ikke bedre av at jeg også fikk høydesyke like etter landing, men jeg er i hvert fall en opplevelse rikere.

Nå har jeg vært i La Paz i et par dager, og jeg synes byen er fantastisk! Forutenom å være mye billigere enn alle andre steder jeg har vært hittil, er det en plass med veldig mye sjarm. Gatene er travle og trange, men innbyggerne er veldig hyggelige og behjelpelige. Det er (fredelige) demonstrasjoner hver eneste dag, og politi finnes rundt hvert eneste hjørne. Dagene er behagelig varme, men det er noe kjølig om kveldene. La Paz ligger omtrent 3600 moh. og alt blir litt ekstra slitsomt, men det er bra for samvittigheten min, for jeg føler at jeg har hatt en treningsøkt bare jeg går en liten tur ut for å kjøpe vann.

Jeg har ikke gjort mye annet enn å være i byen i løpet av oppholdet her, men i går (21. mai) besøkte jeg et arkeologisk utgravingssted, Tiwanaku, der forløperne til inkaene holdt til. Det var veldig lærerikt, og det var interessant å høre om disse mystiske indianerne som var borte innen europeerne kom til kontinentet.

I morgen tar jeg bussen til byen Rurrenabaque nord i Bolivia og blir der et par dager for å se plante- og dyrelivet i regnskogen. Jeg ser enormt fram til det, særlig fordi et av målene mine med turen var å gjøre nettopp det. Etter det skal jeg sørover til byen Potosi for å møte en engelskmann jeg ble kjent med i Buenos Aires, før vi sammen drar for å se saltslettene i Uyuni. De kommende dagene blir innholdsrike for meg!

Jeg innså nettopp at det i morgen er den 23. mai, og at jeg da bare har en måned igjen av reisa. De første fem ukene mine her nede har gått utrolig fort, og jeg er redd for at det skal gå enda fortere nå som jeg er over halvveis. Det er mye jeg savner hjemme, men jeg har det uansett utrolig bra her nede og skal sørge for å utnytte tida jeg har igjen så godt som mulig!

Fra Rio til Buenos Aires

Nå har det nesten gått to uker siden forrige oppdatering, og det har skjedd en del siden da. Jeg har vært i de brasilianske byene Paraty og Foz do Iguaçu, tok en snartur til Paraguay og endte til slutt opp i Buenos Aires. Dette var en del av den organiserte reisa i regi av Gap Adventures, noe som innebærer at jeg reiste med en gruppe og at vi hadde en turleder. Her kommer litt om disse dagene.

Den 25. april dro vi fra Rio de Janeiro med buss til Paraty, en by som stammer fra kolonitida. Den har veldig flott arkitektur, og når man går i gatene føler man seg kastet flere år tilbake i tid. Dessverre har byen blitt rammet av flom flere ganger i nyere tider, og de fastboende har flyttet vekk i stor grad de siste årene. De etterlatte husene kjøpes opp av rike utlendinger og blir til ferieboliger som står tomme store deler av året. Derfor er gatene stort sett tomme, og byen virker ganske øde. Allikevel er det en vakker by, og det er også mye å gjøre i området rundt.

En dag ble brukt til å besøke Trinidade, en plass som ligger noe sør for Paraty og som har de kanskje flotteste strendene jeg noen gang har sett. Det var også stier langs strendene som førte deg ut i skogen ved siden av, hvis man trengte et avbrekk fra solbadinga. Været var supert, og turen var ikke annet enn fantastisk.

En annen dag gikk en stor del av gruppa sammen om å leie en båt og besøke noen øyer i nærheten av byen. Igjen var været på topp da vi dro og det ble mye bading, både i vannet og sola. Etter noen timer i båten kom dessverre en kraftig regnskur brått på og ødela idyllen litt. Regnet ga seg etter hvert, men lufttemperaturen holdt seg (relativt) lav og vi dro tilbake etter det. Det var kanskje flaks, for jeg om kvelden merket jeg at jeg var faretruende nær å bli solbrent, men hadde akkurat unngått det.



Dagen etter forlot vi Paraty, og det neste døgnet ble tilbrakt på buss via Sao Paulo til Foz do Iguaçu. Det var god standard på bussene, men det blir uansett trangt og jeg sover i hvert fall ikke godt på dem. Buss er til for transport og ikke søvn, mener nå jeg.

Foz do Iguaçu er, som navnet kanskje røper, en by som ligger ved Iguaçu-fossefallet. Det er et mektig fossefall på grensa mellom Brasil og Argentina, og plante- og dyrelivet rundt er også rikt. Vi tilbrakte én dag på hver side, og siden byen ligger nær Paraguay, tok noen av oss også en snartur innom et svart marked i byen Cidade del Este. Fossen var utrolig imponerende, og ifølge turlederen vår var vannføringen åtte ganger så stor som vanlig pga. det intense regnværert for rundt en måned siden. Inntrykket jeg fikk kan nok ikke overføres gjennom bilder, men jeg viser allikevel noen av de jeg tok, henholdsvis to fra den brasilianske siden og to fra den argentinske.

Vi fikk også kjøre nær fossefallet med båt. Det var en våt men morsom opplevelse.

2. mai ble en ny natt på buss da vi dro til Buenos Aires, og selv om den bussen holdt enda høyere standard, ble ikke søvnen noe bedre av den grunn. Det skyltes blant annet at vi ble stoppet minst seks ganger i kontroll gjennomført av argentinsk militærpoliti! Blant disse var en passkontroll klokken fem om natta, noe som var heller utrivelig. Turlederen vår sa at det vanligvis ikke var mer enn én sjekk. Jeg vet ikke hva som var bakgrunnen for disse grundige kontrollene, men noen sa til meg at det kunne være pga. 1. mai og offentlig helligdag: enkelte argentinere benytter visstnok denne dagen til å dra over grensa for å kjøpe narkotika. Jeg vet ikke om det er den faktiske årsaken, men basert på alle narkotikahundene som var innom virker det ikke helt urimelig.

3. mai ankom vi i hvert fall Buenos Aires trygt, om enn noe forsinket. Det var gruppas siste kveld sammen, og vi spiste lokal mat i en veldig koselig restaurant der jeg fikk en velsmakende argentinsk biff.

Dagen etter var det avskjed, og jeg sjekket inn på herberget jeg nå holder til i. Jeg har dessverre klart å pådra meg en aldri så liten forkjølelse, og har ikke hatt energi til å gjøre så mye enda. Jeg har vandret rundt i gatene og sett meg om, men det er det hele. Jeg føler meg heldigvis litt bedre nå, og forhåpentligvis er jeg klar til dyst i morgen igjen. På planen står å utforske Buenos Aires mer, kanskje se en fotballkamp og å finne ut hvor jeg skal dra videre etter dette!

Jeg vil til slutt benytte anledningen til å ønske min kjære bror Magnar til lykke med dagen som inntreffer omtrent nå deres tid.
Ha en flott dag og kos deg masse, Magnar! Unn deg selv å slappe av litt, og hils alle hjemme :)