Buenos Aires, Salta og La Paz

Igjen har det gått veldig lang tid siden sist jeg oppdaterte bloggen, og det er rett og slett på grunn av latskap. Jeg bruker en god stund på hvert innlegg, og trenger derfor litt motivasjon for å skrive et nytt et. Ettersom tiden går blir det mer å skrive og det kreves mer tid, som igjen krever mer motivasjon. Det er altså en nedadgående spiral. Jeg beklager at jeg ikke har klart å komme i gang tidligere, både til meg selv og alle lesere. Men nok om det.

Jeg fikk gjort et par turist-ting de siste dagene i Buenos Aires. Jeg var på en ny fotballkamp, og denne gangen var det de argentinske lagene Boca Juniors og Huracan som møttes til dyst. Vi måtte dra et par timer før kampenn begynte, for å være garantert å slippe inn uten å havne i bråk med hoooligans. Inne på stadion er visstnok sikkerheten vår garantert av mafiaen, mot betaling, og for å kunne slippe inn tidligere måtte politiet bestikkes (jeg dro fra herberget med en gruppe, og gruppelederen tar seg av disse detaljene). Det er altså noe annerledes å dra på fotballkamp i Buenos Aires enn andre steder i verden. Selve kampen var ganske underholdene, og selv om "mitt" lag, Boca Juniors, tapte 2-1, ble det spilt god fotball, og stemningen var på topp.

I Buenos Aires finnes en stor kirkegård med mange krypter og mausoleer som jeg også besøkte. Mange av dem er dekorert med skulpturer eller annen utsmykning, og det er utrolig hvor mye penger folk er villige til å bruke på stedet de skal ligge når de dør.

(Jeg er klar over at det andre bildet står sidelengs. Etter to forsøk på å rette det opp orker jeg ikke mer, og dere får heller rotere hodet.)

Jeg hadde mange flotte restaurantbesøk i byen, og det er ingen tvil om at argentinerne er blant verdens beste på kjøtt. Selv om jeg ikke kan påberope meg å være noen stor vinkjenner, vil jeg også si at det lages veldig god vin i Argentina. Det er en kulinarisk opplevelse å besøke landet for alle som er glade i godt kjøtt og vin. Bare husk på å bestille salat eller grønnsaker i tillegg til hovedretten hvis du vil ha det, for det er ingen selvfølge at det er med i måltidet.

Torsdag 13. mai hadde jeg fått nok av Buenos Aires og satte meg på en buss nordover, mot byen Salta (selv om det ikke skjedde så spontant som jeg kanskje gir uttrykk for her). Fredag morgen kom jeg fram til en by som var behagelig mye roligere enn landets hovedstad. Salta er hovedstaden i provinsen med det samme navnet, og ligger nord-vest i Argentina. Den ligger i nærheten av Andesfjellene, og under kolonitida var den et bindeledd for transport av gull og andre mineraler fra fjellene og til Buenos Aires.

Den første dagen brukte jeg på å se meg om i byen. Den har mye flott arkitektur fra tida da den ble stiftet, men dessverre er det mye av det som ikke vedlikeholdes. Uansett er det en sjarmerende by som er en god del større enn man først får inntrykk av.

Den andre dagen i Salta, lørdag 15. mai, startet tidlig om morgenen. Klokken 7.00 ble jeg plukket opp fra herberget for å dra på en stor tur rundt om i provinsen. Vi kjørte høyt opp i fjellene og besøkte blant annet en landsby 4000 moh, en saltslette og en toglinje som går igjennom Andesfjellene. Det var veldig spennende å oppleve alt dette, selv om det var ganske ubehagelig å gå nok så rett opp fra ca. 1000 moh. og til rundt 4000. Det var tungt for kroppen, så det meste av tida i bilen ble brukt på å sove. Været var bra til å begynne med, men utover dagen ble det overskyet med en del kraftige vindkast. Det var rimelig kjølig, men turen var absolutt verdt det. Jeg var ganske utkjørt da vi kom hjem sent om kvelden.

Søndag er, kanskje ikke så overraskende, en helligdag også i Argentina. Når det i tillegg regner og er ganske grått og trist, er det ikke så mye å gjøre. Jeg brukte dagen til å hvile ut etter lørdagens rundreise. Hadde jeg vært smart hadde jeg også skrevet et innlegg på bloggen, men det var jeg ikke.

Mandag var 17. mai og Norges nasjonaldag, og min feiring ble gjennomført på fire forskjellige flyplasser. Først ut var flyplassen i Salta, og derfra forlot jeg Argentina og ankom Santa Cruz, Bolivia. Der skulle jeg vente i et par timer før planen var at jeg skulle fly videre til La Paz. Det flyet var imidlertidig forsinket med et par timer, og derfor var flyselskapet så greie at de endret ruta mi til La Paz via Cochabamba, noe som altså ga meg en ekstra mellomlanding. Jeg ankom La Paz i rute uten noen hendelser under reisa. Dessverre hjalp dette lite når de hadde glemt å flytte på bagasjen min, og jeg måtte pent vente sammen med en del andre reisende fra Salta i to og en halv time på flyplassen før bagasjen endelig kom fram (med flyet jeg ble flyttet vekk fra). Det ble ikke bedre av at jeg også fikk høydesyke like etter landing, men jeg er i hvert fall en opplevelse rikere.

Nå har jeg vært i La Paz i et par dager, og jeg synes byen er fantastisk! Forutenom å være mye billigere enn alle andre steder jeg har vært hittil, er det en plass med veldig mye sjarm. Gatene er travle og trange, men innbyggerne er veldig hyggelige og behjelpelige. Det er (fredelige) demonstrasjoner hver eneste dag, og politi finnes rundt hvert eneste hjørne. Dagene er behagelig varme, men det er noe kjølig om kveldene. La Paz ligger omtrent 3600 moh. og alt blir litt ekstra slitsomt, men det er bra for samvittigheten min, for jeg føler at jeg har hatt en treningsøkt bare jeg går en liten tur ut for å kjøpe vann.

Jeg har ikke gjort mye annet enn å være i byen i løpet av oppholdet her, men i går (21. mai) besøkte jeg et arkeologisk utgravingssted, Tiwanaku, der forløperne til inkaene holdt til. Det var veldig lærerikt, og det var interessant å høre om disse mystiske indianerne som var borte innen europeerne kom til kontinentet.

I morgen tar jeg bussen til byen Rurrenabaque nord i Bolivia og blir der et par dager for å se plante- og dyrelivet i regnskogen. Jeg ser enormt fram til det, særlig fordi et av målene mine med turen var å gjøre nettopp det. Etter det skal jeg sørover til byen Potosi for å møte en engelskmann jeg ble kjent med i Buenos Aires, før vi sammen drar for å se saltslettene i Uyuni. De kommende dagene blir innholdsrike for meg!

Jeg innså nettopp at det i morgen er den 23. mai, og at jeg da bare har en måned igjen av reisa. De første fem ukene mine her nede har gått utrolig fort, og jeg er redd for at det skal gå enda fortere nå som jeg er over halvveis. Det er mye jeg savner hjemme, men jeg har det uansett utrolig bra her nede og skal sørge for å utnytte tida jeg har igjen så godt som mulig!