Rolige dager

Akkurat nå sitter jeg i hotellrommet hvor jeg skal sove i natt og venter på en briefing i forkant av den organiserte turen til Buenos Aires. Dette blir den første natta jeg ikke deler rom med andre, og det er ganske godt å føle at man har litt privatliv. Ikke at jeg mistrives blant de jeg bor med, snarere tvert i mot. Dette innlegget kommer til å handle om hva som har skjedd fra fotballkampen jeg så på søndag og til i dag.

På søndag var det altså fotballkamp som stod på programmet. Jeg fant etter hvert ut at det ikke var en brasiliansk cupfinale det dreide seg om, men en lokal byfinale. De har tydeligvis også en egen cup for lag som holder til i Rio, og laget "mitt", Flamengo, skulle spille mot det litt mindre laget Botafogo. Ikke at det gjorde spenningen rundt kampen mindre... Jeg satt (stod) blant de litt mindre seriøse Flamengosupporterne. Den harde kjernen stod på tribunen over, men jeg merket tilstedeværelsen deres ganske godt. Her er et kort klipp jeg filmet like før kampen:

Dessverre tapte Flamengo til slutt 1-2, og fotballen som ble spilt var ganske kjedelig. De spilte mye bedre da jeg så dem på TV i en ny kamp et par dager senere. Allikevel var det en utrolig opplevelse å være på Maracanã, Brasils nasjonalstadion som rommer over 100 000 tilskuere. Atmosfæren var intens, og kan ikke sammenlignes med noe jeg har opplevd tidligere.


Mandag ble en roligere dag som ble tilbrakt på Copacabana-stranda. Det ble også mitt siste døgn på det første herberget jeg besøkte, og kvelden var både hyggelig men også litt vemodig. I løpet av uka der ble jeg kjent med veldig mange hyggelige mennesker, og det er ganske rart å tenke på at jeg sannsynligvis aldri kommer til å treffe de fleste av dem igjen. Heldigvis har jeg en avtale om å treffe igjen noen av dem, blant annet engelske Robert, Sam og Sophie som jeg kom spesielt godt overens med. De er nå i Buenos Aires, dit jeg snart er på vei, men skal snart videre til New Zealand, deretter Australia, og kommer hjem til England litt før jeg er tilbake i Norge. Nå har jeg et påskudd for å dra til England, og de har et for å dra til Norge.

Tirsdag beveget jeg meg videre fra Copacabana til naboområdet Ipanema, og flyttet inn på et nytt herberge. Ettersom alle jeg hadde blitt kjent med der hadde dratt videre, følte jeg at det var en god anledning for et miljøskifte. Det nye herberget var et lite hakk ned i pris, et stort hakk ned i renslighet, men heldigvis et hakk opp i vennskapelighet fra personalet. Jeg trivdes nok en del bedre på det første herberget, men jeg har også hatt det hyggelig i Ipanema.

Torsdag skulle jeg egentlig bare bruke til å slappe av på stranda, men plutselig fikk jeg beskjed om at veien opp til Jesus-statuen var ryddet opp, og at det var mulig å dra dit igjen. Derfor meldte jeg meg på en relativt billig tur til Rios mest kjente landemerke (og noen andre mindre minneverdige steder). Sola strålte, og utsikten var fantastisk. Det var en veldig fin opplevelse, til tross for at statuen var tildekket av stillas. Noen bilder fra turen følger:
Bilde 1: Utsikt over Ipanema og Leblon
Bilde 2: Jesus repareres
Bilde 3: Posering og utsikt

Fredag brukte jeg til det jeg ikke rakk å gjøre på onsdag, altså å bruke dagen på stranda. Det er ikke mye å si om den dagen, annet enn at det blåste en del, og at strendene i Rio kan produsere ganske imponerende bølger.

I dag (lørdag) har det ikke skjedd stort mer enn det som står i innleggets innledning. Jeg dro fra herberget i Ipanema, og ankom hotellet. Nå føler jeg at det blir litt ensomt her, og gleder meg til å treffe nye mennesker om få minutter!

De første dagene

Nå har jeg kommet trygt fram, og har hatt et par flotte dager i Rio de Janeiro. Jeg har absolutt hatt naturkreftene på min side denne uka. Nesten alle spor etter flommen som var her var borte da jeg kom fram (bortsett fra at veien opp til statuen av Jesus er skylt bort og dermed stengt for øyeblikket), og vulkanene på Island valgte å holde seg i ro til etter at jeg hadde dratt. Det er jeg selvfølgelig veldig glad for.Jeg sitter allerede med veldig mange opplevelser og innttrykk, og selv om det bare er 5 dager siden jeg dro, føler jeg at jeg har vært borte mye lenger. Her kommer en kort oppsummering av de første dagene jeg har hatt:

Selve reisa gikk knirkefritt. Forutenom at det var en liten ventetid på Heathrow og at jeg måtte sitte mellom to spebarn (som heldigvis sovnet relativt fort etter en del gråting) på flyet til Brasil, var det ingenting å utsette på nedreisa. Sekken min kom seg også fram i tide selv om den hadde vært innom tre forskjellige fly.

Da jeg landet i Rio følte jeg meg faktisk ganske redd. Jeg visste jo hvor jeg skulle, og jeg hadde kommet i snakk med noen mennesker som skulle i den samme retningen, men jeg følte allikevel et ganske sterkt ubehag. Jeg delte en drosje med de nevnte menneskene, kom meg fram til herberget, og ble heldigvis fort kvitt den ubehagelige følelsen. Jeg kom fram en stund før de åpnet for innsjekking, og kom i snakk med en fransk jente som også ventet på å flytte inn. Hun hadde allerede reist i et par måneder, hadde vært i Brasil i noen uker, og var snill nok til å gi meg noen råd mens vi gikk en tur langs Copacabana. Resten av dagen brukte jeg på å slå meg ned i herberget og bli kjent med de andre gjestene. Alle jeg har truffet på er veldig hyggelige mennesker som det er lett å bli kjent med!
Dagene etter har jeg brukt på å være turist. Jeg har vært veldig heldig med været, og derfor har mye av tiden gått med på å være på de forskjellige flotte strendene i Rio. Jeg har også vært på et av utsiktspunktene og fått noen flotte bilder derfra, og jeg har besøkt noen utesteder sammen med de andre fra herberget. De kommer fra hele verden (Irland, Jordan og USA for å nevne noen steder), og språket vi bruker er engelsk. Jeg merker godt at jeg ikke har brukt språket i noen særlig utstrakt grad siden første klasse på videregående for tre år siden, og det hender at jeg sitter fastlåst i en samtale fordi ordforrådet mitt ikke strekker helt til, men det begynner å komme seg etter hvert. Jeg møtte ikke på noen andre norske før i går, så jeg har ikke hatt noe annet valg enn å prøve så godt jeg kan.
Det mest minneverdige jeg har gjort hittil er å besøke en av Rios mange favelaer. Det er utrolig mye å si om det, men kort oppsummert kan jeg si at kontrastene fra det jeg er vant med hjemme i Norge er helt overveldende. For å sette det på spissen: I favelaene har de veldig lite, men alle vi møtte på virket utrolig glade. I Norge har vi mye, men vi er misfornøyde og sure ganske ofte.
Andre ting jeg har opplevd er blant annet at bilkjøring i Brasil er ganske annerledes fra det jeg er vant med. Særlig om kvelden kan det virke som at oppmerkning og trafikklys er ment mer som veiledning og anbefaling enn påbud, og man er ikke alltid så nøye med å ha bilbelte tilgjengelig i drosjene heller. Jeg prøver å ta metroen så ofte som mulig.
Jeg synes også det er på sin plass å nevne at brasilianere er veldig imøtekommende mennesker som ikke lar seg stanse av språkbarrierer. Det er utrolig hvor langt man kommer ved hjelp av litt gestikulering og et ordforråd som begrenser seg til 10-20 ord.

I morgen skal jeg på brasiliansk cupfinale hvor det lokale storlaget Flamengo spiller mot et annet brasiliansk lag. Jeg gleder meg enormt, og ser fram til å lære meg noen heiarop for Flamengo. Jeg ser ikke bort i fra at det er dette som skal til for å vekke fotballinteressen min til live igjen.

Jeg beklager det hvis dette innlegget virket litt kaotisk og uryddig, men jeg er ganske sliten og sitter med så mye jeg vil dele at jeg ikke klarer å si alt jeg vil på en strukturert måte. Jeg svarer mer enn gjerne på spørsmål i kommentarfeltet!

Forberedelser og avreise

Rundt disse tider i fjor bestemte jeg meg for at jeg hadde lyst til å ta meg et friår da jeg ble ferdig med videregående. Å reise i et helt år ville bli både lenge og dyrt, og jeg fant ut at det var lurt å jobbe i en periode før jeg la ut på tur. Siden høst og til nå har jeg jobbet og spart opp penger, og nå er jeg endelig klar for å dra.

I morgen kl. 15.05 tar flyet av fra Gardermoen, og etter litt ventetid på Heathrow i London vil jeg være på vei mot Rio de Janeiro i Brasil. Da blir jeg værende i Sør-Amerika til 23. juni, og jeg ser fram til noen spennende uker i et kontinent jeg besøker for første gang!


Selv om jeg bestemte meg for å reise til Sør-Amerika ganske tidlig, har jeg ikke planlagt så mye på forhånd. Jeg har noen ønsker om ting jeg har lyst til å oppleve mens jeg er der (f.eks. å besøke inkaruinene Machu Picchu, å se Amazonas, og kanskje å utfordre høydeskrekken min i Andesfjellene), og jeg har bestilt en tur med reiseselskapet Kilroy fra Rio til Buenos Aires, men utover det har jeg ikke lagd noen konkrete planer. Jeg håper på å treffe noen hyggelige mennesker som jeg kan lage planer med mens jeg er der nede, og kanskje jeg får muligheten til å gjøre noe jeg kanskje ikke er så flink til ellers: å være litt spontan.
Jeg er sikker på at det vil bli opplevelsesrikt og fantastisk uansett hvor jeg ender opp, og ser veldig fram til å dra.

Jeg har selvfølgelig måttet gjøre noen forberedelser i form av å lese meg opp på stedene jeg (tror jeg) skal dra til, å vaksinere meg og ikke minst å pakke ting som gjør meg forberedt på nesten enhver situasjon. I den forbindelse har jeg fått veldig mange gode råd og hjelp fra alle de flotte menneskene rundt meg. Det er meningsløst å takke alle her, for lista hadde blitt skrekkelig lang og jeg hadde helt sikkert glemt noen. Vit at hvis du har hjulpet meg på noe vis er jeg utrolig takknemlig for det. Uten den hjelpen jeg har fått hadde jeg vært dårlig forberedt og livredd. Nå føler jeg meg helt greit forberedt, og er bare litt redd.

Nå kjenner jeg at jeg er veldig spent på det som kommer. Jeg har et reisedøgn foran meg, og etter det står en hel haug med opplevelser på trappene. Jeg gleder meg veldig til å dra, men kommer nok til å savne både familie og venner her hjemme.

Jeg ønsker dere alle en god vår og håper at vannet i Rio har tørket noe opp når jeg kommer fram!

Velkommen til bloggen!

Hei!

I mitt første innlegg vil jeg ønske dere velkommen til reisebloggen min. Den er tiltenkt alle dere som er litt interessert i hva jeg kommer til å oppleve i månedene som kommer.

Jeg har ingen erfaring med bloggskriving på forhånd, og er usikker på hvor ofte bloggen vil bli oppdatert. Jeg håper allikevel at dere tar dere bryet med å titte innom en gang i blant. Jeg setter stor pris på alle som leser den og er veldig takknemlig for alle tilbakemeldinger, enten de kommer gjennom kommentarfeltet, som e-post eller på andre måter.


Jeg håper at dere får glede av å lese bloggen!

Oddbjørn