Rolige dager

Akkurat nå sitter jeg i hotellrommet hvor jeg skal sove i natt og venter på en briefing i forkant av den organiserte turen til Buenos Aires. Dette blir den første natta jeg ikke deler rom med andre, og det er ganske godt å føle at man har litt privatliv. Ikke at jeg mistrives blant de jeg bor med, snarere tvert i mot. Dette innlegget kommer til å handle om hva som har skjedd fra fotballkampen jeg så på søndag og til i dag.

På søndag var det altså fotballkamp som stod på programmet. Jeg fant etter hvert ut at det ikke var en brasiliansk cupfinale det dreide seg om, men en lokal byfinale. De har tydeligvis også en egen cup for lag som holder til i Rio, og laget "mitt", Flamengo, skulle spille mot det litt mindre laget Botafogo. Ikke at det gjorde spenningen rundt kampen mindre... Jeg satt (stod) blant de litt mindre seriøse Flamengosupporterne. Den harde kjernen stod på tribunen over, men jeg merket tilstedeværelsen deres ganske godt. Her er et kort klipp jeg filmet like før kampen:

Dessverre tapte Flamengo til slutt 1-2, og fotballen som ble spilt var ganske kjedelig. De spilte mye bedre da jeg så dem på TV i en ny kamp et par dager senere. Allikevel var det en utrolig opplevelse å være på Maracanã, Brasils nasjonalstadion som rommer over 100 000 tilskuere. Atmosfæren var intens, og kan ikke sammenlignes med noe jeg har opplevd tidligere.


Mandag ble en roligere dag som ble tilbrakt på Copacabana-stranda. Det ble også mitt siste døgn på det første herberget jeg besøkte, og kvelden var både hyggelig men også litt vemodig. I løpet av uka der ble jeg kjent med veldig mange hyggelige mennesker, og det er ganske rart å tenke på at jeg sannsynligvis aldri kommer til å treffe de fleste av dem igjen. Heldigvis har jeg en avtale om å treffe igjen noen av dem, blant annet engelske Robert, Sam og Sophie som jeg kom spesielt godt overens med. De er nå i Buenos Aires, dit jeg snart er på vei, men skal snart videre til New Zealand, deretter Australia, og kommer hjem til England litt før jeg er tilbake i Norge. Nå har jeg et påskudd for å dra til England, og de har et for å dra til Norge.

Tirsdag beveget jeg meg videre fra Copacabana til naboområdet Ipanema, og flyttet inn på et nytt herberge. Ettersom alle jeg hadde blitt kjent med der hadde dratt videre, følte jeg at det var en god anledning for et miljøskifte. Det nye herberget var et lite hakk ned i pris, et stort hakk ned i renslighet, men heldigvis et hakk opp i vennskapelighet fra personalet. Jeg trivdes nok en del bedre på det første herberget, men jeg har også hatt det hyggelig i Ipanema.

Torsdag skulle jeg egentlig bare bruke til å slappe av på stranda, men plutselig fikk jeg beskjed om at veien opp til Jesus-statuen var ryddet opp, og at det var mulig å dra dit igjen. Derfor meldte jeg meg på en relativt billig tur til Rios mest kjente landemerke (og noen andre mindre minneverdige steder). Sola strålte, og utsikten var fantastisk. Det var en veldig fin opplevelse, til tross for at statuen var tildekket av stillas. Noen bilder fra turen følger:
Bilde 1: Utsikt over Ipanema og Leblon
Bilde 2: Jesus repareres
Bilde 3: Posering og utsikt

Fredag brukte jeg til det jeg ikke rakk å gjøre på onsdag, altså å bruke dagen på stranda. Det er ikke mye å si om den dagen, annet enn at det blåste en del, og at strendene i Rio kan produsere ganske imponerende bølger.

I dag (lørdag) har det ikke skjedd stort mer enn det som står i innleggets innledning. Jeg dro fra herberget i Ipanema, og ankom hotellet. Nå føler jeg at det blir litt ensomt her, og gleder meg til å treffe nye mennesker om få minutter!