Nå har jeg kommet trygt fram, og har hatt et par flotte dager i Rio de Janeiro. Jeg har absolutt hatt naturkreftene på min side denne uka. Nesten alle spor etter flommen som var her var borte da jeg kom fram (bortsett fra at veien opp til statuen av Jesus er skylt bort og dermed stengt for øyeblikket), og vulkanene på Island valgte å holde seg i ro til etter at jeg hadde dratt. Det er jeg selvfølgelig veldig glad for.Jeg sitter allerede med veldig mange opplevelser og innttrykk, og selv om det bare er 5 dager siden jeg dro, føler jeg at jeg har vært borte mye lenger. Her kommer en kort oppsummering av de første dagene jeg har hatt:

Selve reisa gikk knirkefritt. Forutenom at det var en liten ventetid på Heathrow og at jeg måtte sitte mellom to spebarn (som heldigvis sovnet relativt fort etter en del gråting) på flyet til Brasil, var det ingenting å utsette på nedreisa. Sekken min kom seg også fram i tide selv om den hadde vært innom tre forskjellige fly.
Da jeg landet i Rio følte jeg meg faktisk ganske redd. Jeg visste jo hvor jeg skulle, og jeg hadde kommet i snakk med noen mennesker som skulle i den samme retningen, men jeg følte allikevel et ganske sterkt ubehag. Jeg delte en drosje med de nevnte menneskene, kom meg fram til herberget, og ble heldigvis fort kvitt den ubehagelige følelsen. Jeg kom fram en stund før de åpnet for innsjekking, og kom i snakk med en fransk jente som også ventet på å flytte inn. Hun hadde allerede reist i et par måneder, hadde vært i Brasil i noen uker, og var snill nok til å gi meg noen råd mens vi gikk en tur langs Copacabana. Resten av dagen brukte jeg på å slå meg ned i herberget og bli kjent med de andre gjestene. Alle jeg har truffet på er veldig hyggelige mennesker som det er lett å bli kjent med!

Dagene etter har jeg brukt på å være turist. Jeg har vært veldig heldig med været, og derfor har mye av tiden gått med på å være på de forskjellige flotte strendene i Rio. Jeg har også vært på et av utsiktspunktene og fått noen flotte bilder derfra, og jeg har besøkt noen utesteder sammen med de andre fra herberget. De kommer fra hele verden (Irland, Jordan og USA for å nevne noen steder), og språket vi bruker er engelsk. Jeg merker godt at jeg ikke har brukt språket i noen særlig utstrakt grad siden første klasse på videregående for tre år siden, og det hender at jeg sitter fastlåst i en samtale fordi ordforrådet mitt ikke strekker helt til, men det begynner å komme seg etter hvert. Jeg møtte ikke på noen andre norske før i går, så jeg har ikke hatt noe annet valg enn å prøve så godt jeg kan.
Det mest minneverdige jeg har gjort hittil er å besøke en av Rios mange favelaer. Det er utrolig mye å si om det, men kort oppsummert kan jeg si at kontrastene fra det jeg er vant med hjemme i Norge er helt overveldende. For å sette det på spissen: I favelaene har de veldig lite, men alle vi møtte på virket utrolig glade. I Norge har vi mye, men vi er misfornøyde og sure ganske ofte.

Andre ting jeg har opplevd er blant annet at bilkjøring i Brasil er ganske annerledes fra det jeg er vant med. Særlig om kvelden kan det virke som at oppmerkning og trafikklys er ment mer som veiledning og anbefaling enn påbud, og man er ikke alltid så nøye med å ha bilbelte tilgjengelig i drosjene heller. Jeg prøver å ta metroen så ofte som mulig.
Jeg synes også det er på sin plass å nevne at brasilianere er veldig imøtekommende mennesker som ikke lar seg stanse av språkbarrierer. Det er utrolig hvor langt man kommer ved hjelp av litt gestikulering og et ordforråd som begrenser seg til 10-20 ord.
I morgen skal jeg på brasiliansk cupfinale hvor det lokale storlaget Flamengo spiller mot et annet brasiliansk lag. Jeg gleder meg enormt, og ser fram til å lære meg noen heiarop for Flamengo. Jeg ser ikke bort i fra at det er dette som skal til for å vekke fotballinteressen min til live igjen.
Jeg beklager det hvis dette innlegget virket litt kaotisk og uryddig, men jeg er ganske sliten og sitter med så mye jeg vil dele at jeg ikke klarer å si alt jeg vil på en strukturert måte. Jeg svarer mer enn gjerne på spørsmål i kommentarfeltet!
Takk for fyldig beretning! Skjønner at du ikke har hatt tid til å skrive noe. Det må vel merkes i turistindustrien også der nede at luftrommet over halve Europa har vært stengt i fire dager, skulle jeg tro?
SvarSlettDersom du er engstelig for at dette innlegget var uoversiktlig og kaotisk, så har du for høg ambisjoner. Nå er tida for å se og oppleve. Refleksjoner og strukturering av inntrykk kan du ta deg av om et halvt års tid - tidligst.
SvarSlettJa, det er fortsatt mange som er låst fast her nede. Noen har ting de skal rekke, og er litt oppgitt over det, men de fleste er nok ikke så misfornøyd med det. Det finnes verre steder å være fastlåst enn Rio.
SvarSlettHva er prisnivået? Bor og spiser du rimelig?
SvarSlettGommo har lest bloggen din og ber meg hilse. Hun kommer trolig til å be om hjelp slik at hun kan skrive kommentarer!
SvarSlettMor: Brasil er det dyreste landet i Sør-Amerika, og jeg tror ikke Rio er noe unntak fra resten av landet. Det meste er allikevel en del billigere enn hjemme. Det blir uansett godt for lommeboka å komme seg vekk, selv om det ikke er alt for verst her. Herberget jeg bor på nå koster bare 130 kroner natta, men kvaliteten står også dertil.
SvarSlettFar: Det var hyggelig å høre! Hils tilbake.